Pizza er en av verdens mest populære matretter, passer til alt fra middagen til fotballkampen. Originalt er den fra Napoli i Italia, men USA har hatt stor påvirkning på pizzaens utvikling. Den autentiske napolitanske pizzaen lages vanligvis med tomater og mozzarellaost. Napolitansk pizza formes for hånd, og kan ikke være tykkere enn tre millimeter tykk. Steketiden er også svært kort, kun 60-90 sekunder i en meget varm vedfyrt ovn. I Roma serveres hovedsakelig to typer pizzaer. Den ene stekes lenge, og er relativt tykk, og stekes gjerne i elektrisk ovn. Denne typen serveres ofte take away. I pizzeriaer er pizzaen gjerne tynnere sprøere, stekt i vedfyrt ovn.

Italienske immigranter spredte pizzaen til ulike områder i verden. En studie fra 2004 viser at vi nordmenn faktisk er de som spiser mest pizza i året, noe som kanskje ikke er overraskende med tanke på hvor mye frossenpizza som selges her til lands, mye går nok med under tippekampen. Selv om pizza er fra Italia (god fotball også), forbindes det i dag nesten vel så ofte med USA. Den første pizzarestauranten åpnet i 1905, naturligvis i Little Italy i New York. Pizzatradisjonene varierer regionalt i USA, og for eksempel i Chicago er pizzaen tykkere enn i New York.

Pizza er som de fleste vet ingen gave til kroppen. Som oftest har den en høy andel salt og fett, og mange kalorier. Flere pizzakjeder har blitt kritisert for blant annet store mengder bruk av salt. I Norge er den vanvittige appetitten for frossenizza også noe som debatteres jevnlig. Pizza lages med fint mel med lite fiber, og i tillegg brukes ofte fete oster. Frossenpizzaer er ofte industrielt fremstilt og inneholder konserveringsmidler og ingredienser av varierende kvalitet. Det er imidlertid lite som tyder på at vi i Norge skal slutte å spise pizza med det første. Pizzaprodusentene selger enorme mengder og kommer stadig med nye varianter og smaker.