Dette er et lite utdrag av Solens topptopp hemmelige dagbok, som en enda mer hemmelig medarbeider har klart å få kloa i.
Universet, 10 milliarder år etter Big Bang
Kjære Dagbok
Jeg har nå hengt her siden en Tirsdag for ca 5 milliarder år siden. Du kan si at jeg begynner å bli litt lei. Det er bare klaging hele tiden. Enten er det for lyst, eller så er det for mørkt. Skjønner ikke folk at jeg har en svæææært så ensformig jobb? Skjønner ikke folk at jeg må henge her og bare skinne hele tiden? Kona mi, Månen, er på jobb når jeg har fri. Når Månen har fri, så er jeg på jobb. Vi har litt problemer i samlivet kan du si, kjære dagbok.
Jeg er på mange måter en turistattraksjon. Folk flyr rundt omkring bare med ett formål; se meg. Og når de så først har fått øye på meg, ja så prøver de å skjerme seg fra meg ved hjelp av noen mørke solbriller. Merkelig. De legger seg også ned og lar meg skinne på dem. Soling kaller de det, kvinnene. Menn kaller det for “kikking på damer i bikini”. De er så rare disse menneskene. Jeg lurer på hvordan andre turistattraksjoner har det? Har de det like kjedelig som meg?
Jeg lurer på om Niagarafossen en dag bare kommer til å gå sin vei. Bare stikke av liksom. Det er begrenset hvor morsomt det er å bare stå der å renne i all evighet.
Og jeg lurer på om Mona Lisa en dag kommer til å bli sur. Hun henger jo bare på veggen og smiler. Døgnet rundt. Hun må da også begynne å bli lei av at kvisete ungdommer tror hun er malt av Leonardo DiCaprio. En dag tror jeg tålmodigheten er slutt. En dag kommer Mona Lisa til å bli jævlig sur. Isteden for det hemmelighetsfulle smilet tror jeg vi en dag kommer til å se en surtrut av dimensjoner.
Det er ikke lett å være en turistattraksjon. Det er ikke lett å bare henge og skinne. Jeg tror jeg slutter snart. Jeg tror jeg snart er klar for et opprør. Jeg tror rett og slett at jeg skal ta meg en jobb på Burger King.
Det hadde vært gøy det, kjære dagbok.S
