Hjem | Arkiv | Best of | F.A.Q. | Facebook | Abonner via RSS eller RSS via E-post | Sponset av Lån uten sikkerhet

Tidenes mageplask: AC Parma 1995

SKREVET DEN 17.02.2008 AV REDAKTØREN

Enkelte lag vil for alltid bli skrevet inn i historiebøkene med gullskrift. Liverpools legendariske lag på 70-tallet, med Kevin Keegan, John Toshack og Steve Heighway er et eksempel. Brasils VM-lag i 1970 er et annet. Og så har vi jo selvsagt lag som Manchester Uniteds “Busby Babes”. Real Madrid. Barca. Eksemplene er ekstremt mange, men redaktøren har likevel sin egen favoritt: AC Parma fra 1995.

Parma rykket opp bare noen få år før dette, og gjorde sine saker bra. De vant blant annet Cup Vinner Cupen i 1993 etter å ha slått Antwerpen i finalen på Wembley. Og i Serie A gikk sakene bare strykende, med haugevis av medaljeplasseringer. Nevio Scala var hjernen bak laget, som raskt ble kjent for sin svært underholdende spillestil. Gianfranco Zola var bare én av de mange stjernene som ikledde seg den hvite og gule Parma-drakta.

LANDSLAGSSPILLERE

Parma hadde 11 landslagsspillere i sin startoppstilling. Hoveddelen var selvsagt Italienere, men man hadde også Argentinske Nestor Sensini og Columbianske Faustino Asprilla i sine rekker. Laget var knallsterkt, og det hele ble bare bedre. For faktum var at laget hadde spilt sammen i årevis, uvant for lag på dette nivået der ti nye spillere inn hver eneste sesong heller var regelen enn unntaket.

Eneste problemet var jo selvsagt at det ble mange 2. og 3. plasser. Ingen Scudetto, altså. Man kvalifiserte seg selvsagt hver sesong for Champions League som to’er, men noen seier ble det jo aldri.

Derfor satte man alle kluter inn i 1995. Parma var den gang eid av den enorme osteprodusenten Parmalat, og eierne formelig spydde ut penger på klubben i sin søken etter suksess. Kort sagt; Nevio Scala fikk brede fullmakter. Han kunne hente inn hvem han enn ville, uansett pris, og gjorde det da også.

STOICHKOV OG COUTO

stoickkov.jpgFra Barcelona hentet man europas aller beste fotballspiller, Hristo Stoichkov. Hingsten fra Bulgaria hadde vært verdens aller beste, hadde det ikke vært for at Romario akkurat på denne tiden var i en klasse for seg. Brasilianeren sørget som vi alle husker for VM-gull til Brasil nærmest på egenhånd. I det samme VM skjøt Stoichkov sitt Bulgaria til 4.plass. At Stoichkov var god var det ingen tvil om, og nå skulle han skyte Parma til seriemesterskap.

Men Parma hentet selvsagt inn én kar til. Fernando Couto. Den suverent mest talentfulle midtstopper på denne tiden. Og han skulle styre forsvaret sammen med Fabio Cannavaro – idag regnet som verdens beste forsvarsspiller, og Luigi Apolloni – en rutinert ringrev av en landslagsspiller.

På vingene hadde man Alberto Di Chiara og Antonio Benarrivo. Begge to var selvsagt landslagsspillere for Italia.

Midtbanen bestod av den Argentinske landsslagsspilleren Sensini, pasningseleganten Diego Fuser og Dino Baggio – mannen som sendte Norge ut av VM i 1994 med et velrettet hodestøt.

På topp hadde man kanskje tidenes mest giftige trekløver: Gianfranco Zola, Faustino Asprilla og nyinnkjøpte Stoichkov. Det luktet krutt lang vei. Spesielt når man tenker på at Zola siden ble udødelig etter sine prestasjoner i Chelsea, og Asprilla faktisk oppførte seg som folk på denne tiden. Stoichkov trenger vel ingen nærmere prestasjon. Hans meritter taler for seg selv.

Og i mål hadde man Gianluca Buffon.

SÅ GIKK DET TIL HELVETE

Synd å si det. Men, det hele gikk til helvete. Aldri hadde vel verden sett et lag med større potensiale. Parma hadde blitt nr 2 i Serie A året før, og hadde vunnet UEFA Cupen. Og nå hadde man altså forsterket laget med Hristo Stoichkov og Fernando Couto. Ting har aldri sett lysere ut.

Dessverre gikk det heller elendig. Stoichkov ble sur. Couto var visst ikke så talentfull likevel. Laget ble slått ut av Europacupens 2. runde av Helsingborg. Og i Serie A gikk det virkelig skeis. Laget endte til slutt langt ned på tabellen, og enden på visa var at Zola stakk til Chelsea, Asprilla begynte å feste i Newcastle og Scala – selve hjernen i korthuset – stakk sin kos straks katastrofen var et faktum.

I ettertid har det gått ganske dårlig med Parma, og laget har pr idag sin fulle hyre med å beholde plassen i Serie A. Parmalat er konkurs, og Parma er på mange måter en ganske fattig klubb.

Utrolig synd det ikke gikk.

Denne posten ble gitt deg av:
Kalkun

Annonse

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lagret i: Sport & Spill

ARKIV | RSS

Legg igjen din kommentar..













Hjem | ArkivBest ofF.A.Q.Facebook | Kontakt | Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no                    
Abonner via RSS eller RSS via E-post