Arbeiderpartiet består av svært mange unge småbarnsmødre i ammetåka, samt noen gamle menn med briller og hårløse hodeskaller. Ikke helt ulikt SV i grunnen, bare at gutta i SV er småbarnsfedre fanget i tidsklemma mellom barnehagehenting og jazzballett. Ja, og så har vi Jonas Gahr Støre. Han er jo unik i politikken. Unik.
Jonas Gahr Støre er dyktig, intelligent, høflig, dannet, rik og svært godt likt i alle grupper av folket. Jonas har også en hang til å finne pragmatiske og fornuftige løsninger på kompliserte spørsmål. Han viser handlingsdyktighet og har dessuten en finstemt sans for humoristiske vendinger.
Han må føle seg skrekkelig ensom i regjeringen.
Det er jo slett ikke merkelig at AP ivrer etter å plassere Jonas på en sikker plass på Oslo Arbeiderpartis liste til Stortingsvalget. Det er ikke rart i det hele tatt. Det rare i denne saken er jo at Jonas faktisk gidder å være en sånn ensom svale i et reir av rotter. Menmen. Kanskje han liker rotter, hvem vet. Det morsomme i hele saken er ikke dette med rottene, men det faktum at Arbeiderpartiet av alle partier nå bare skalter og vralter med egne kvoteringsregler for å finne plass til Gahr Støre. Dagbladet skriver i dag at APs sentralstyre har .. ja.. skal vi si «gjort plass» til Gahr Støre.
Det må vi si.
Her går partiet nærmest over lik for å tvinge bedriftene til å ha noen kvinner i styret. Det har vært truet med alt fra offentlig gapestokk til tvangsoppløsning. For så jævla viktig har dette med kvotering vært! Skikkelig dritviktig! Men, når de plutselig finner ut at kvoteringsreglene hemmer dem selv, ja da er veien kort til å bare «lempe litt på krava».
Pinlig. Hysterisk pinlig. Men litt morsomt. Og veldig beskrivende. Husk nå dette til valget.
Sponset av Babes, øl og det gode liv!
