Der var vi litt kjappe. For vi mente jo selvsagt Ashley Tisdale. Og Ashley Tisdale? Hun er sexy hun. Åslaug Haga er visst bare en bitch, men det kan jo hende hun var et sexy lite stykke i begynnelsen av tjueåra. Vi tørr ikke spekulere i akkurat det.

Men, vi irriterer oss likevel over Åslaug Haga og den rødgrønne regjeringen. Tydeligvis er det svææææært langt mellom liv og lære i regjeringskontorene. Vi kan jo ramse opp noen flotte eksempler:

• Jens Stoltenberg har preket som en prest om at fellesskolen er så jævla viktig. Enhetsskolen, liksom, der alle barna skal gå sammen – uansett hudfarge, inntekt eller ferdigheter. Jens har preket som en prest om at private skoler er djevelens verk. Men, hva gjør han selv? Vel, Jens gikk på den private steinerskolen. Og barna hans? Privatskole. Langt mellom liv å lære i hodet til Jens.
• Sylvia Brustad har preket som en litt tjukk prest om at private løsninger i helsevesenet er djevelens verk. Sylvia har i praksis rasert de private tilbudene, fordi det er det offentlige som er livet, lyset og vannet. Men, da hun selv plutselig trengte helsehjelp, hvor dro hun? En privat klinikk. Og det verste var vel begrunnelsen: Sylvia Brustad hadde nemlig ikke tid til å vente i helsekøen. Fordi hun er så opptatt og så viktig. Javel, men hva med oss andre? Vi har ikke tid vi heller.
• Og så har vi Åslaug Haga. Her har det skjedd så mye merkelig at vi nesten ikke vet om vi skal le eller gråte. Først hadde vi jo saken med mobberen Eli Arnstad. Venninnen til Åslaug Haga. Eli Arnstad fikk seg en meeeeeget godt betalt «konsulentjobb» i Hagas departement kun 3 dager etter at hun måtte gå fra Enova. Og, på spørsmål om hvem som kom på ideen om å engasjere Arnstad kom Haga med et så ullent svar at selv folk med noen vekttall i lingvistikk (som meg) måtte konsentrere seg for å skjønne hva hun mente. Men på Norsk ble det: «Jeg husker ikke, men det var iallefall ikke meg». Så gikk det noen dager. Og plutselig husket hun at det faktisk var hun selv som hadde foreslått Arnstad. Venninnen. I alle andre sammenhenger enn i den rødgrønne regjeringen heter dette korrupsjon.
• Og nå har vi disse byggesakene. Åslaug Haga har bygget en brygge uten tillatelse, og nå leid ut en utedass som hybel. Og bot har hun fått. «Den fortjente jeg«, sier hun til Dagbladet. Ja. Hun hadde fortjent juling også.

HVEM SKAL FØLGE REGLENE?

Den positive siden ved alt dette med Haga er følgende: Vi trenger ikke bry oss så voldsomt om å følge alle disse jævla direktivene og reglene fra det offentlige lenger. For ærlig talt: Når ikke Åslaug Haga – som tidligere kommunalminister – og mannen hennes, en toppdiplomat, faktisk ikke evner å ha oversikt over alle regler og påbud – ja vet du hva? Da har ikke den vanlige mannen i gata sjans.

Åslaug Haga og mannen hennes må regnes som svært ressurssterke. Langt mer enn de fleste av oss. Når ikke de klarer det, da klarer iallefall ikke vi andre det. Dette er et godt argument for eventuelle rettsaker. Bruk Åslaug som eksempel: «Hun klarte det ikke, så hvordan forventer retten at jeg skal klare det?»

Fritt fram for regelbrudd altså. Det kan ikke være én standard for statsråder med millionlønn og praktikant hjemme, og en annen standard for oss andre. Men i den rødgrønne regjeringen er visst et slikt skille helt logisk.

Skal bli godt å bli kvitt dem.

Se heller på Ashley Tisdale enn å irritere deg over den rødgrønne regjeringen. Det er mye hyggeligere.

Sponset av Julemiddag