Batman: The Dark Knight har gått sin seiersgang på kinoer over hele verden, godt hjulpet av at en av skuespillerne kreperte for en stund siden. Men, filmen er altså bra. Den er selvsagt ikke «verdens klart beste film gjennom tidende» slik enkelte hevder, men ja: filmen er bra.
The dark knight starter der Batman Begins sluttet. Og dette er egentlig litt interessant, for det var jo nettopp Batman Begins som var banebrytende – og ikke The Dark Knight. Batman Begins etablerte sjangeren «film basert på tegneserier» i en bredere målgruppe enn den tradisjonelle «tjukk gutt i for stor T-skjorte med oppfunnet kjæreste». Etter Batman Begins kunne vi mer normale også snakke om at «tegneserier bare er prosa i bildeform» og dessuten «veldig undervurderte som litterære verk». Det ble plutselig stuerent å se flere dimensjoner i Supermann, til den opprinnelige målgruppens store forargelse. De var ikke alene om å diskutere Batmans vanskelige forhold til sin far lenger. Og det irriterte dem noe grenseløst.
Heath Ledger gjør sin livs rolle som Jokeren, men det at han kreperte for litt siden har gjort sitt til at hans rolletolkning har blitt løftet til urealistiske høyder. Du får ikke veldig gode odds på at Heath Ledger blir tilkjent en eller annen Oscar post-mortem. For meg er det veteranen Michael Caine som gjør den beste rolletolkningen, med sitt typiske britiske vesen og tørre humor. Christian Bale er strålende som den deppa Batman, og Maggie Gyllenhaal er jo ganske søt.
Filmen er et mesterverk i forhold til de øvrige filmene som har kommet i sjangeren, og står meget godt på egne ben. Det er i realiteten ikke bare snakk om en oppfølger, men et selvstendig verk. Godt sammensatt rolleliste, stram regi og spesialeffekter av en annen verden.
At filmen tipper over og blir litt for sentimental etter min smak er ikke så nøye, men det som er langt verre er at den liksom skal være såkalt «mørk» og liksom «seriøs». Man skal liksom føle sympati med Batman fordi han har to arr og volden i filmen (dette er jo en superhelt-film) blir ikke forherliget på samme måte som i andre filmer i samme sjanger. Nei, her skal man liksom ta stilling til volden. Dessverre er ikke Batman «The Dark Knight» noen tankevekkende film på samme måte som «The Shawshank Redemption» er det. Det hele blir noe platt etterhvert. Hele det «serrriøse» blir etterhvert litt latterlig.
Men når det er sagt så er The Dark Knight knakende god underholdning.
NB! Nei, vi har ikke sett filmen, men måtte skrive litt om kultur siden vi prøver hardt å etablere oss som Norges ubestridte kulturmedie nå som Dagbladet har fått helt fnatt.
