Hvis en ser bort fra den gangen jeg farget samboerens hvite ullgenser rosa i vaskemaskinen, må direkteoverføringene på CNN fra Irak være det nærmeste jeg har vært krig. Min militære karriere strekker seg over til sammen vel 3 timer. Til gjengjeld er jeg den stolte eier av både Saving Private Ryan og Der Untergang på DVD. Man kan altså trygt slå fast at krig absolutt ikke noe jeg har peiling på.

Det er jo også rimelig aktuelt med en slik guide i og med at vi tross alt er i krig i Afghanistan – og for å være ærlig – det er jo tross alt langt fra Afghanistan til Norge – men man vet jo aldri. Derfor:

Hvordan oppføre seg i tilfelle krig:

1. Hvis du ser for deg at det skulle bryte ut krig i nærmeste framtid, er det viktig å ta sine forholdsregler. Det viktigste er naturlig nok å prøve å unngå militærtjeneste. Er du kvinne går nok dette bra. Skulle du være så uheldig å være mann, er du ille ute. Her gjelder det å være kreativ. De vanligste unnskyldningene er religion, at du er pasifist og at du er homofil. Disse fører deg bare i siviltjeneste, som sikkert er ti ganger lengere enn militærtjeneste. Du må altså tenke nytt. Nøkkelord i denne sammenhengen: Galskap. Hvis du ikke er så heldig at du allerede er gal, må du prøve å spille gal. Dette er ikke så vanskelig som du tror. Jeg kan gi deg et par eksempler på enkle greier du kan klare.
a) Du kommer inn på sesjon. Spør det første mennesket i uniform du treffer om når det deles ut våpen. Svar på absolutt alt av spørsmål med: “Ja, jeg skal si navnet mitt (eller hva de nå enn spør om), men når får vi egentlig våpen?” Du kan variere med: “Ja, jeg skal si fødselsnummeret mitt, men er det lenge til vi skal dra til skytebanen?” Du vil bli erklært sinnsyk i løpet av sesjon, garantert.
b) Hvis du skulle mislykkes skikkelig på sesjon, må du dessverre dra i militæret. Da er gode dommer dyre. Men blant annet flere Finnmarkinger har klart å komme seg ut av militærhelvetet ved å kle på seg skinnlue, snøscooterjakke og bukse, samt scootersko, for deretter å klatre opp i nærmeste tre. Så er det om å gjøre å bli sittende oppe i treet. Nekt å kom ned, uansett hva. Si at du er redd folk. Si at du savner vidda. Dette fungerer helt klart best på sommeren, med tanke på bekledningen.

2. Skulle du av en eller annen syk grunn ikke klare å komme deg ut av militæret, og det faktisk bryter ut krig, er det viktig å vite hva en skal gjøre. Det helt klart enkleste er å stikke av. Stikk til fjells. Finn deg en hule. Ta med deg parabolantenne, tv og fjernkontroll. Det kan jo hende krigen varer en stund. Samtidig som det er svært behagelig å bare stikke av for å vente på fred, er dette et tveegget sverd. For det som er så kjedelig er jo dette at skulle du stikke av, vil du bli sett på som desertør. Og hvis du ikke visste det; desertører skytes.

3. Skulle du finne ut at å stikke av blir for pinglete og homofilt, så er det bare å huske på at: Når krigen er over vil du være den pinglete homoen med to bein.

4. Halve greia med å overleve en krig, er å ikke være så veldig flink. Hvis du er sånn midt i mellom ubrukelig og Supermann er du rimelig trygg. For hvem er det som blir sendt til fronten først? De ubrukelige. Og hvem blir sendt til fronten når de ubrukelige er døde? Supermennene.

5. Den andre halvdelen av å overleve en krig, ligger i å være sånn middels, men med en veldig nyttig egenskap. For eksempel: Under 2. verdenskrig hadde det mye å si hvis man pratet tysk, så veldig tysk ut eller på en annen måte hadde peiling på fienden. Skulle for eksempel Pakistan gå til angrep på Norge i morgen, ville jo alle pakistanerne som bor i Norge være gull verdt for oss. De forstår jo språket, kulturen, osv. Du må andre ord prøve å være litt spåmann. Litt Nostredamus. Prøv å finne ut, før krigen bryter ut, hvilket land vi blir å krige med. For deretter å lære deg språket, historien, kultur og skikker, osv. Da vil du bli veldig nyttig i en krigssituasjon og følgelig sendt sist til fronten.

6. Av en eller annen grunn så slipper kongelige å kjempe i krig. Her ligger det helt klart muligheter. Har Ari klart å kapre kongsdatter og et halvt kongerike, så klarer alle det. Jeg kan opplyse om at det blant annet hos Søta Bror bor en singel, vanvittig fin kongsdatter. Hun er i begynnelsen av tjueårene, og mycket, mycket snygg. Dessuten faller hun bare for idioter, ser det ut til. Her finnes det med andre ord helt opplagt gode muligheter! Jeg har lest at ex-kjærestene hennes blant annet har satt på fyr på telt, og løpt naken rundt i skogen. You go girl!

7. Skulle du klare det kunststykke å få bli hjemme under krigen, skal du vite at ingen steder er sikre i krigstid. Ligger hjemmet ditt ved siden av fabrikker der de bruker Tungtvann, kan det for eksempel være en ide å flytte til fjells for en periode. Det her heller ikke all verdens lurt å bo ved siden av flyplasser, ved siden av ambassader eller ved siden av Stortinget for eksempel.

8. En annen ting er at du bør kjenne dine venner. Naboen kan være en agent for fienden. Hvor godt kjenner du egentlig kona di? Har sjefen din oppført seg unormalt i det siste? Er du sikker på at alt NRK sender faktisk er riktig informasjon? Har du noen venner/bekjente/elskere som svarer til noen av disse kjennetegnene er det lurt å være på vakt:
– Alt av folk med bart (særlig hvis de er fra Østerrike)
– Hentesveis (vær obs på folk fra Østerrike)
– Folk som er ser sure ut (særlig hvis de prater tysk)
– Folk fra Østerrike

9. Rasjoner med maten. Kriger kan vare lenge. Du bør ha et bra spiskammers i reserve. Du husker sikkert fra Naturfagtimene hvordan man lager en jordkjeller. Bor du i Nord-Norge er ikke dette nødvendig; legger du maten utenfor døra, samme hvor, tilsvarer dette en fryseboks uansett årstid. Dette er det mest nødvendige å grave ned:
– 2 pk med Grandiosa
– Grillkrydder
– Papptallerkener (spar strøm i krigstid- oppvaskmaskinen bør ikke brukes)
– Coca-Cola

10. Siden krigstid er rasjoneringstid, vil det mest sannsynlig være lite strøm ute å går. Såfremt du ikke klarer å bygge deg et aggregat, må du nok vinke farvel til TV’en. Da er det aller viktigste å ha i bakhånd:
Et hjemmebrentsapperat. Fordi: man har det ikke mer moro enn man lager selv.