Redaktøren var i det gavmilde hjørnet og ga alle oss 14,385 ansatte i Agurkposten én hel ukes ferie. Det vil si alle oss ansatte, utenom den kvinnelige vaskeren fra Bangladesh. Vi vil jo ikke skjemme henne bort heller. Men, vi ga henne ikke den vanlige omgangen juling denne uken. Hun må jo få noe hun også.

Anyway, redaktøren tok altså en tur til Alta. Finnmarks ubestridte hovedstad. Et sted, ei bygd, en by i et vanvittig forfall. Ikke bare har Altafolket i sin vane tro gravd opp halve byen – som man av en eller annen grunn gjør hver sommer – neida; man hadde også (med god hjelp fra Veivesenet) bygget en gangbru så stygg, så grusom, så rett ut Modorsk (hvis du har sett filmene skjønner du stilen) at redaktøren ikke bare ble kvalm – men faktisk også litt flirfull. Se for deg et reingjerde. Heng så litt tørrfisk på det. Og mal hele skjiten brun.

Så har du brua.

Alta har ingenting å by på, annet enn Norges usleste befolkning. Verdt å se. Ta fram kompaktkameraet. Alta er en by som kryr av overharry personer som har funnet ut at anabole steroider er lyset, veien og Jesus. Går du etter gata i en hvilken som helst by, og ser en anabol klump – så er personen med 90% sannsynlighet fra Alta.

Alta er en by som er innrammet i vakre omgivelser. Som redaktøren så treffende sa det; «Fint her. Kunne godt bosatt meg her – hadde det ikke vært for alle idiotene.»

På tur tilbake til Tromsø – der jo Agurkposten har sitt hovedkvarter – valgte redaktøren merkelig nok å kjøre gjennom Finland. Dessverre må man da også kjøre gjennom Kautokeino, men redaktøren proppet seg full med smertestillende medikamenter av den sterke typen, så det gikk greit. Kautokeino, ja. Artig sted. Greit nok at samer er urfolk og at de har en finfin kultur som består av drikking, slossing og avkappede hoder, men estestisk sans – det har de sannelig min hatt svært lite av. Et normalt hus i Kautokeino er malt i de gyseligste farger du kan tenke deg. Helst helt uten sammenheng også. Vi snakker én vegg rød, én gul og kanskje 2 blå. Det virker som om finnene har vært på et konkurssalg for Jotun og liksom bare plukket med seg av det som var tilgjengelig der og da.

Og i hagen snakker vi om en så stor samling søppel at ikke engang den usleste bruktbilselger ville likt å funnet seg selv død der. Hvis Ford Motor Corporation en vakker dag skulle mangle deler er det bare å ta turen innom Kautokeino og fylle opp veskene. Det er nok å ta av, for å si det sånn.

Kautokeino består også av ca 950 475 245 572 834 mygg. Av den stikkende typen. Ikke helt ulikt Finland.

Av en eller annen grunn ser alle kvinner i Finland myggspiste ut. Huden har en veldig rar konsistens. Redaktøren skulle gjerne tatt noen bilder, men kameraet var tomt for strøm og Finland har ennå ikke fått lagt inn elektrisitet – så det gikk ikke. Men tro oss: kvinner i Finland ser myggspiste ut. Merkelig.

Forøvrig utmerket Finland seg med noen svææææært lange sletter som man kunne kjøre forbi bilbiler på, hyggelige fartsgrenser og en hel del reinsdyr. Nok om det.

PS! Helt på tampen har vi bare lyst til å hilse til den idioten i en Volvo XC90 som fant det for godt å kjøre forbi oss, to bobiler, fem små biler, tre varebiler og en lastebil – samtidig – i en sving, rett før en bakketopp. Du sparte muligens femten sekunder på stuntet, og vi håper du ikke bruker dem på å lese denne posten eller til å se en reklame på fjernsynet.

For de femten sekundene bør du jammen bruke på noe fornuftig.

Dyreforum – diskuter dyr