Vær ikke varsom plakaten

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)
Vedtatt av Agurkpostens redaktør. Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001 og 2005.

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.


1.Pressens samfunnsrolle

 1.1.Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn, tett forbigått av Tippekampen hver lørdag klokken 16, servert med grøt og Arne Scheie.

1.2.Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, men dette gjelder bare hvis pressen har tid. Ofte er det lettest å bare skyte først og spørre siden.

1.3.Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den skal helst gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Med helst menes her at alt kan kjøpes. Også taushet. Eller tysting.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Såfremt det ikke er fotball på tv altså.

1.5.Det er ikke pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Folk får til helvete passe seg selv.
2.Integritet og ansvar

 2.1. Den ansvarlige redaktør har overhodet ingen ansvar for mediets innhold.

2.2.Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider trenger ikke å verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.3. Redaksjonelle medarbeidere må gjerne ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. Blir morsommere da. De må mer enn gjerne ha dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis helst ikke åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

2.4.Redaksjonelle medarbeidere må gjerne utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, spesielt hvis disse fordelene sitter på en dritfin dame.

2.5.En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. Men, han kan bankes med en trekjepp over ryggen til han gjør det likevel.

2.6.Avvis ingen forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis heller ikke reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

2.7. Gi alltid tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, trenger overhodet ikke være et resultat av en redaksjonell vurdering. Drit i å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger.

2.8.Det er forenlig med god presseskikk, og ikke minst god butikk, å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.9.Redaksjonelle medarbeidere må gjerne motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse. Hvis de har store pupper.
 3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene

3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel ikke identifiseres.

3.2. Vær helt ukritisk i valg av kilder, og kontroller aldri at opplysninger som gis er korrekte. Det er ikke god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det alltid bestilles bord på Bagatell for å feire.

3.3.Det er dårlig presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Kom som en overraskelse. Det er morsomst.

3.4.Vern ikke om pressens kilder.

3.5.Oppgi alltid navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, spesielt hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.6.Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. Men, har hun store pupper og smiler søtt finnes det selvsagt alltid en løsning.

3.7.Pressen har selvsagt ikke plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis så upresist som overhodet mulig.

3.8.Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9. Opptre som en bølle i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis ikke hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk gjerne andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. Utnytt dette på det groveste.

3.10.Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal brukes så ofte som mulig.
4.Publiseringsregler

4.1.Legg ikke vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2.Gjør heller ikke klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3 Vis ingen respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev personlige og private forhold, og helst når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer alltid går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det selger bedre. Det er videre god presseskikk å nekte å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5.Opptre forhåndsdømmende i kriminal- og rettsreportasjer. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt avgjøres av en sjårfør i Oslo Taxi.

4.6.Drit i hensynet til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

4.7. Vær ikke varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig lite varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering trenger ikke begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

4.8. Når barn omtales, er det god butikk å drite i å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel alltid røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker. Oppslag på korketavla på skolen eller barnehagen kan være greie virkemidler.

4.10.Vær ikke varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11.Vern ikke om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon kan endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder aksepteres alltid.
4.12.For bruk av bilder gjelder ikke de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13.Feilaktige opplysninger trenger ikk rettes eller beklages.

4.14.De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Men man trenger ikke høre etter.
4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en uanstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær ikke varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner, er utydelig merket. Det er god butikk å ikke informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem gjerne!